fredag 24. mai 2013

Gurkemeie. Urtenes konge


Gurkemeie (Curcuma Longa) er muligens den mest allsidige og helsebringende urten vi har. Gurkemeie har hatt en sentral rolle i Ayurveda (gammel indisk medisin, lik kinesisk medisin) i flere tusen år. I vesten har vi ikke fått opp øynene for urten før nå i nyere tid. Til gjengjeld er den nå blitt mye forsket på, og kliniske undersøkelser viser at gurkemeie innehar fantastiske egenskaper for menneskekroppen.

Gurkemeie inneholder et stoff som kalles curcumin. Det er dette spesielle virkestoffet som gjør gurkemeie til kongen av alle urter.


Gurkemeie som universalmedisin.
Gurkemeie eller curcumin er ofte og mest populært omtalt som et kraftig betennelsesdempende middel. Det har også vist seg å ha positiv effekt på en rekke sykdommer og tilstander på blant annet huden, lungene, lever, sår, og forstuinger. Omfattende forskning innen det siste halve århundret har vist at curcumin også har vist seg å ha antioksidant, anti-inflammatorisk, antivirale, antibakterielle, antifungale, og antikreft egenskaper. I tillegg har curcumin vist å ha positiv innvirkning på andre ondartede sykdommer som diabetes, allergier, artritt, Alzheimers, og andre kroniske sykdommer.

Gurkemeie mot kreft.
Gurkemeie har vist seg som et meget spennende verktøy i kampen mot kreft. Laboratoriestudier viser at curcumin kan bremse vekst av kreftceller og også drepe dem. Derfor antar man at curcumin kan ha samme effekt på menneskekroppen. De spennende resultatene fra laboratoriene er en viktig årsak til at gurkemeie blir nøye forsket på. Noe av problemet i forhold til å bruke gurkemeie som medisin mot kreft er at curcumin er et stoff kroppen har vanskeligheter med å ta opp. Derfor forskes det også på metoder som kan øke kroppens opptak av gurkemeie.

“We have not found a single cancer on which curcumin does not work”, states Dr. Bharat Aggarwal, who conducts cancer research at the Jawaharlal Nehru Centre for Advanced Scientific Research in Bangalore , India. (The California College of Ayurveda)

Gurkemeie som detox.
Gurkemeie er en nyttig urt hvis man ønsker å rense kroppen. Gurkemeie hjelper til med å avgifte kroppen, og beskytter leveren mot de skadelige effektene av alkohol, og giftig kjemikalier. Gurkemeie stimulerer produksjonen av galle, som er nødvendig for å fordøye fett. Gurkemeie beskytter også magen ved å drepe salmonella bakterier og protozoer som kan føre til diaré.

Gurkemeie som betennelsesdempende middel
Gurkemeie er en meget kraftig anti-inflammatorisk urt. Grunnet sin betennelsesdempende effekt har den vist seg å være nyttig til behandling av artritt.  Det er også nyttig etter kirurgi for å redusere smerte, betennelse og for å fremskynde helbredelse. En studie utført i 1986 viste at en dose på 1200 mg av curcumin en dag var mer effektivt for å redusere postoperativ inflammasjon enn enten placebo-gruppen eller anti-inflammatoriske medisiner som normalt foreskrives. I India blir gurkemeie brukt som standard anti-inflammatorisk medisin av mange som driver helsepraksis. Kliniske studier og laboratorieundersøkelser har vist at curcumin virker like effektivt mot betennelser som kortison og ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID-midler), som curcumin ble testet mot. Forskjellen er at curcuminet ikke har de uheldige bivirkningene som legemiddelpreparatene har.

Gravid og gurkemeie.
Gravide og ammende kan trygt innta gurkemeie i form av mat eller brukt som krydder.
Gravide og ammende bør ikke ta kosttilskudd med gurkemeie.

Hvordan få i seg gurkemeie
Det er flere måter å få i seg gurkemeie på.
I Asia blir urten brukt mye som krydder. I Norge er ikke dette like vanlig, men gurkemeie i mat er en enkel og billig måte å få i seg urten på. Som krydder passer det meget godt i indisk og asiatisk mat.
Der er mulig å kjøpe gurkemeie og bruke den i te.
Man kan kjøpe kosttilskudd med gurkemeie.

Her kan du kjøpe gurkemeie:
Multichi Energy er en juice som inneholder gurkemeie samt over 20 andre urter. Drikken gir deg de positive effektene til gurkemeie samt virkningen til de andre nøye utvalgte urtene. Multichi vil gi deg energi og overskudd samtidig som den virker rensende på kroppen.
Kombiner effekten av Gurkemeie sammen med blant annet ginseng acaibær, artisjokk og andre kraftige urter.
Kjøp Multichi. Nå til rabattert pris Bruk sponsor id# 1178716 ved bestilling.




Hvilken Omega 3 bør du velge?







lørdag 11. mai 2013

Alarmerende høyt innhold av giftige metaller i lebestift.

Et av de viktigste kosmetikkproduktene for mange er lebestift. Den kan være viktig for å friske opp ansiktet. Leppestiften kan dessverre gjøre det motsatte med innsiden av kroppen.
En ny undersøkelse der 32 ordinære lebestifter og lip glosser ble testet for innhold, kom det frem at lebestiftene inneholdt aluminium, kadmium og bly, samt 5 andre metaller, noen i potensielle giftige mengder.



Det helsemessige problemet med lebestift  er at produktet i stor grad blir "spist". Lebestiften smitter ikke av på andre gjenstander, eller fordamper. Den blir absorbert litt etter litt i munnen. Dermed ender disse stoffene i kroppen.

Det oppsiktsvekkende i undersøkelsen som ble gjort, er de høye verdiene av noen av disse metallene. Over tid kan inntak av metallene føre til uønskede negative helseeffekter.

Overdreven bruk av disse makeup produktene kan føre til potensiell overeksponering for aluminium, kadmium og mangan i tillegg. Over tid har eksempelvis eksponering for høye konsentrasjoner av mangan vært knyttet til toksisitet i nervesystemet.

Det er ikke grunn til å umiddelbart kaste lebestiften. Det er likevel gunstig å ha kunnskap om innholdet, slik at man kan vurdere i hvilken mengde man ønsker å bruke denne typen produkt.
Med bakgrunn i disse funnene kan det være fornuftig å vurdere bruken av lebestift til spesielt barn.






torsdag 9. mai 2013

Tre viktige urter for kvinner over 40 år.

Her er tre urter som kan ha en svært positiv effekt på kroppen for de over 40.












1. Rosemarin.
Tar du deg selv i å nyse mye, eller begynner leddene å kjennes litt stive ut? Da kan det være smart å få rosemarin inn i måltidene. Rosemarin inneholder en antioksidant som jobber på lag med immunforsvaret for å blokkere allergi triggere. Den kan også ha en god effekt på leddgikt.

Rosemarin kan også bidra til å motvirke "oppblåsthet".

Du kan også bruke rosemarin til å forebygge kreft når du lager mat. Når du griller kjøtt,kylling eller sjømat kan det dannes kreftfremkallende stoffer, som er forbundet med mage og tykktarmskreft. Antioksidanten i rosemarin reduserer kraftig dannelsen av disse kreftfremkallende stoffene. Et tips kan derfor være å lage en seng av rosemarin, hvor du legger maten oppå.

Rosemarin kan også hjelpe på hukommelsen. I det antikke Hellas bar medisinstudenter kranser av rosemarin rundt halsen.




Safran
Urten er kjent for sin smak, farge og pris. Det mange ikke vet er at den gule fargen kommer fra en kraftig antioksidant (crocin), som studier viser har gode egenskaper mot kreft.

Pepperrot.
Denne sterke urten har positiv innvirkning på fordøyelsen grunnet cholagogue (galledrivende). Ikke bare hjelper cholagogue leveren å avgifte/rense blodet, men det fremmer også flyten av galle fra galleblæren til tarmen, som er en viktig del av fordøyelsesprosessen.


mandag 6. mai 2013

Er maisen du spiser helseskadelig?


Ville du kjøpt mais om du visste at den kan være kreftfremkallende, direkte helseskadelig, og at den nesten ikke inneholder næring? En ny rapport viser alarmerende funn.

Kanskje du vil bruke mer tid når du ser etter mais i butikkhyllene etter at du har lest dette. Genmodifisert mais kan være lurt å unngå.


Det meste av maisen i butikkene er mais av typen NK603 som er genmodifisert.
En fransk studie som ble publisert høsten 2012 satte NK603 i sammenheng med kreft hos rotter, etter vitenskapelige studier. På bakgrunn av dette ble godkjenningen av denne typen mais tatt opp til vurdering hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet. På grunn av at den franske studien ikke tilfredsstilte godkjente vitenskapelige standarder, er fortsatt genmodifisert mais anbefalt som mat og fôr.

En ny uavhengig rapport (finansiert av jordbrukere som ikke bruker genmodifisert mais) viser alarmerende funn over gift og næringsinnhold i genmodifisert mais.
Her er eksempler på forskjeller mellom vanlig genmodifisert mais og vanlig mais.
Ppm=parts pr million.
Genmodifisert mais inneholder 14 ppm kalsium mens vanlig mais inneholder 6130 ppm. 437 X mer.
Genmodifisert mais inneholder 2 ppm magnesium mens vanlig mais inneholder 113 ppm. 56 X mer.
Genmodifisert mais inneholder 2 ppm manganese mens vanlig mais inneholder 14 ppm. 437 X mer.

Så til det som er alarmerende fra rapporten.
Genmodifisert korn inneholder mye glyfosat.
Glyfosat er verdens mest solgte sprøytemiddel, eller gift.
Rapporten viser at genmodifisert mais inneholder 13 ppm. Det er gjort forsøk som viser at dyr har fått organskade ved .0001 ppm i vann. Genmodifisert mais har 130 000 ganger høyere nivå av glyfosat sammenlignet med innholdet i drikkevannet som gav skader på dyr.

Glyfosat har for øvrig vært knyttet til mer enn 20 negative helseeffekter, inkludert fødselsskader, ufruktbarhet og kreft.

Årsaken til at det er så høye glyfosatverdier i flere genmodifiserte matvarer er at det blir brukt glyfosat (roundup/sprøytemidler) for å tvinge frem modning i grønsakene/plantene.

Med dette i bakhodet kan det være smart å se etter mais og for øvrig andre produkter som ikke er genmodifisert neste gang du handler.

torsdag 2. mai 2013

Reduser risiko for brystkreft med linfrø.

Forskere i Canada har nylig funnet at linfrø kan ha preventiv effekt på brystkreft.
Funnene viste at kvinner i overgangsalderen som spiste linfrø reduserte risikoen for brystkreft med hele 28%.
Totalt så viste undersøkelsen at kvinner før og etter overgangsalderen reduserte risikoen for brystkreft med 26%.

Undersøkelsen er den første i sitt slag som viser en sammenheng mellom linfrø og brystkreft.
Canadiske forskere analyserte dietten til 2999 kvinner med brystkreft, og 3370 friske kvinner. Dietten ble analysert i forhold til inntak av linfrø. Alderen til kvinnene var mellom 25 og 74 år.


Hvorfor linfrø?
Linfrø inneholder "lignans", et stoff som virker både mot østrogen samt at det er et kraftig antioksidant. Lignans er vanskelig å få gjennom kosthold på grunn av at matvarer inneholder lite av stoffet. Linfrø skiller seg derimot ut og inneholder store mengde med lignans.

Hvor mye linfrø må du spise?
Du trenger faktisk ikke så mye. Minimum 1/4 kopp med linfrø i måneden, eller en halv teskje pr dag, er alt du trenger. Dette vil gi deg 163 mg med lignans i måneden, eller 5.35 mg pr dag hvis du fordeler det jevnt.
Det hørtes lite ut tenker du nok. Studier viser likevel at man gjennom "vestlig diett" kun får i seg ca 1 mg lignans pr dag, noe som er langt mindre enn hva som er optimalt.

Andre kilder til lingnan.
Ønsker du andre alternativer enn linfrø kan du få en relativ høy mengde med lingnan fra sesamfrø og kikerter. Sesamfrø og kikerter inneholder henholdsvis 132 mg og 35mg lingnan per 100g. Linfrød inneholder til sammenligning 335 mg lingnan pr 100 g linfrød.

Andre fordeler med linfrø.
Linfrø er full av næring, vitaminer og mineraler. Det inneholder folat, Vitamin E, de fleste typene vitamin B, kobber, sink magnesium og kalium.
Linfrø har vist seg å bidra med å forebygge hjertesykdom. Dette kan også være en direkte årsak av at Linfrø er rik på omega 3 fettsyrer. Det virker betennelsesdempende og redusere kolesterol. I tillegg kan linfrø beskytte mot kreft.

Hvordan få i seg linfrø?
Med så små mengder det er snakk om er det ikke vanskelig.
Spis dem som frø.
Bruk linfrø i frokostblanding.
Bruk linfrø i bakverk. Bruker du det i brøddeig vil du få et jevnt inntak av linfrø.


http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23354422
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17992574